Sider

onsdag 21. oktober 2009

Det handler visst om å gi og ta...

Min kjære er en aktiv jeger. Jeg har selv interessen og jegerprøven, men har mest sittet på post sammen med han. Til min store frustrasjon begynner det rett og slett å hope seg opp med såkalte jakttrofeer. Tidligere har vi bodd i leiligheter der jeg har kunnet nekte han å henge de opp. Jeg har gitt arkitekturen skylden. "Flammen, du skjønner vel at man ikke kan henge opp en diger hjort i en funkisleilighet". "Men kjære, vi kan ikke henge opp hjorten i denne leiligheten som tross sin opprinnelige 1890 takhøyde er moderne innredet".
Nå når vi har flyttet i hus kunne jeg ikke lenger nekte han å henge opp dyrene. Det er heller ikke til å skyve under en stol at jeg ønsket å henge de opp her. De passer fint inn til det malte trepanelet i hallen. Jeg lot som jeg var svært negativ til forslaget bare for å sikre personlige seire i andre ineriørstrider, og lot han henge de opp. Hallen er nå ett av de rommene der vi har fått hengt opp noe i det hele tatt. Ettersom jeg er en begeistret samler av gammen bagasje, plasserte jeg to kofferter i skinn under hjorten.





Elgen har også fått plass over det gamle arvede konsollbordet. Den neste planen er for et arvet gevir etter Flammen sine besteforeldre. Fikk en stor porsjon initiativ etter å gjentatte ganger å ha bladd meg igjennom Helene Hennies sin bok. Tenkte å sette geviret på en slags sokkel, og må bare finne ut hvordan jeg skal gjøre det slik at det fungerer.

Til min store forferdelse, og til Flammens glede, skjøt han nok en elgokse forrige helg. Ikke vet jeg hvor vi skal flass til det. Kan jo gjøre som ungene foreslo for noen år siden "Pappa, vi kan jo henge det på badet. Det kan være fint å henge håndklær på..."


Jeg må beklage bildekvaliteten, men slik er det når man ikke kommer hjem før det er blitt mørkt..