Sider

torsdag 10. desember 2009

Endelig noe hyggelig i posten!



Vi er som par er vi nok ikke de beste til å planlegge. Hvert eneste år har postkassen flommet over med hyggelige julekort. Det første året vi var sammen, fikk vi mange. Året etter fikk vi noen færre, og etter hvert som årene har gått har det sakte men sikkert minket på kortene. Etter seks år fikk vi i fjor ett. Det kom fra min storesøster som ble levert på døren, og teller derfor knapt som post. Jeg tror at grunnen til vår svært så raskt synkende populæritetsgrad kan skyldes det faktum at vi aldri har sendt ut et eneste julekort. Vi har snakket om det hvert år, men finner oss selv alltid midt i desember uten å ha fått gjort noe med saken. Det er bare det at vi aldri får summet oss til å organisere det hele. Det er tross alt julekortene med bilder som er de artigste å få. Det er gøy å se forandringene fra år til år. Da jeg var liten fikk vi alltid julebrev fra en studiekamerat av pappa. Julebrev med bilde. Vi fikk alltid en oppdatering om hva familien med de mange barna hadde opplevd igjennom året. Ok, så kan vår ekstase skyldes det faktum at vi her snakker om en familie hvor det alltid skjedde ting, store ting. Ett år var et av barna så uheldig at han klarte å gjøre sin bror blind på ett øye. Dette er naturligvis ikke noe å le av, men det skal høre til historien at dette skjedde med uvøren bruk av en krokkettkølle. Jeg undres hvert år hvordan dette kan ha gått til. I årene som har gått har vi fulgt denne familien som egentlig kun pappa kjenner. I fjor fikk forresten den halvblinde gutten nytt glassøye..


Over til julekort igjen. Vi prøvde nok en gang å organisere julekort i år. Det vil si, det var vel kanskje jeg som nevnte noe om at vi burde få tatt et bilde til julekort. Jeg kan også ha kommet i skade for å nevne at muligens min minste søster, til daglig kalt UNGEN (Hun har i en alder av 18 måtte forsone seg med det faktum at hun som "attpåklatten" alltid vil bli kallt "ungen"), kunne ta bildene. Skulle aldri ha sakt dette. Nå når vi leser 10. desember mener nemlig Flammen at jeg sa jeg skulle organisere dette. Vi må rett og slett konstatere at det ei heller i år vil bli sendt ut noen kort. Jeg trøster meg selv med at vi i år garantert vil motta flere kort i år enn i fjor. Min lillesøster har nemlig fått barn...



I går kveld da vi kom hjem, ventet en stappfull postkasse. Jeg forventet ikke annet enn reklame og regninger, men til min store overraskelse fant jeg en pakke. En pakke til meg! Vant her en dag en trekning på denne bloggen Bea-Cici,, og i dag kom altså premien. Tusen takk Bea-Cici for de fine pottene i zink og ikke minst for teen. Jeg elsker Pukke sin te!

Ha en strålende 11. desember!


Frk Ligaard