Sider

søndag 14. februar 2010

256 dager på landet..




Etter å ha fått flere forespørsler om hvordan livet er på landet, tenkte jeg at det er på tide med en evaluering.
Det som nå står i tankene, er min desperasjon etter vår og sommer. Vinteren har vært enormt lang og mørk. Det er vel gjerne slik det blir når man pendler til byen hver dag og det er mørkt både når man reiser, og når man kommer hjem igjen. I tillegg har det vært en kald vinter. Vi har opplevd over 30 kuldegrader. Når jeg ikke er en person som liker å fryse, har dette vært et stort minus, men så lenge vi fikk en hvit jul, har jeg neppe grunn til å klage. Jeg fikk dog et enormt sjokk da forrige strømregning kom. 6530,- kroner! Vi har et hus som skal være ganske fornuftig med tanke på energiforbruk. Vi har ventilasjonsanlegg som resirkulerer varmen, men allikevel er regningene høye. Jeg med min nye miljøprofil har prøvd å være flink til å spare litt strøm. Vi har sluttet å bruke downlightsene i stuen på kvelden. Jeg fikk min kjære også til å innse at det ikke er nødvendig med flombelysing når vi prøver å hygge oss med et glass rødvin på en fredags kveld. I tillegg har jeg vært på grensen til gjerrig når det gjelder bruk av varmekablene eller i huset. Vi har fyrt i klebersteinsovnen "non stop", men med 30 minus ute, og lange arbeidsdager var det bare å innse at vi ikke ville klare å holde den varm på dagtid. Kvelden det var fysisk vondt å sette ned føttene på stuegulvet, og hvor jeg gikk og la meg med pelslue og skjerf var vel sluttpunktet for den verste strømsparingen. Vi innså at vi måtte ha en behagelig innetemperatur for kunne overleve. Nå lukker jeg bare øynene når jeg betaler strømregningen og lar det stå til.
Noe av grunnen til min desperasjon etter sommer kan også skyldes det faktum at vi to ut 2 feriedager i 2009. Ettersom både min kjære og jeg skiftet jobb og kjøpte hus, kostet vi ikke på oss noe ferie. Når været i tillegg ikke var noe å skryte av, nøt vi ikke hagen, terrassen og bassenget skikkelig. Jeg lå en dag på solseng på terrassen, dog gjorde jeg det til gangs. Med stor solhatt, godt med lesestoff, Evian-spray og et glass Cava. Minnes også at jeg dyppet meg i bassenget 2 ganger i løpet av 5 små timer.. Dett var dett. Jeg lengter etter lange, late dager med pusling i hagen, grilling og kos på terrassen ut i de senere nattetimer. Jeg lenger etter å kaste seg på sykkelen for å sykle til innsjøen som ikke ligger så langt unna. La meg nå avslutte sytingen med min konstante irritasjonen av å bruke latterlig lang tid inn til byen grunnet vinterfartsgrense og idiotiske sjåfører. Det går i hvert fall med 2 timer til pendling hver dag, og det begynner jeg å bli mektig lei av. Flott, nok klaging. Nå over til noen av de fantastiske tingene.
Det er gull å ha sitt eget hus med stor tomt hvor man kan bedrive alle hobbyer uten at noen blander seg inn. Det er supert med naturen rett på utsiden. Det er deilig å ikke måtte pakke bilen og reise flere km for å kunne gå på ski, eller for å bade. Det er deilig med hus som man kan pynte til jul. Det er uvurderlig med stor plass. Kontrasten fra 100 m3 til 300 m3 er enorm. Dette selv om vi leier ut 68 m2 i kjelleren. Det er deilig med en leietager i kjelleren man ikke merker noen ting til, og ekstrainntekten dette gir.
Det var fantastisk å ta med barna i skogen for å hugge juletre. Det er deilig å ikke våkne av trafikk på veien utenfor. Det er deilig å ikke ha et hjem som blir sort av forurensing. Det er fortryllende å kunne sitte på verandaen i pysjamas og drikke te. Det er deilig at bensinstasjonen ikke bare har bensin, men også fungerer som gatekjøkken, videobutikk, postkontor og apotek. Det er hyggelig at butikkpersonalet hilser og kjenner meg igjen.
Jeg angrer på ingen måte på at vi flyttet på landet, men det er ikke fritt for at jeg enkelte dager lengter litt etter en leilighet i byen. Vi får håpe på at våren kommer tidlig slik at jeg om ikke så lenge kan droppe stillongs og "pajlabber"..


Ha en strålende kveld videre, så lover jeg at det ikke blir så lenge til neste gang!

Frk Ligaard