Menn og gressklippere..

Etter at vi sist sommer flyttet i hus, har jeg til stadighet fått høre masing om en ny gressklipper. Gang på gang har jeg hørt dette evinnelige maset. Jeg har prøvd å si at man ikke dør av å klippe plenen gående, uten å få min kjæres gehør. Nå er hans store drøm blitt oppfylt. En sittegressklipper er innkjøpt. Vi fikk kjøpe den av min svogers familie ettersom de ikke lenger trengte den. Min kjære er selvsagt i ekstase, og prøvekjørte den inne i garasjen. Han gleder seg rett og slett til å klippe plenen. Gleden var derfor ikke tilstede da vi i dag våknet opp til snø. Riktignok ikke så mye, men nok til å legge et hvitt teppe på bakken. Han må nok vente en stund til.



Jeg er vel mer likegyldig til det gule vidunderet, men gleder meg heller over andre ting. I garasjen vi hentet gressklipperen i, befant det seg noen skatter som så vidt unngitt søppelfyllingen. Fikk med meg noen flotte vinkasser i tre, og to slitte Thonet-krakker. Selvsagt prøvde min kjære å unngå at jeg tok disse med hjem, men jeg vant. Er litt usikker på hva jeg skal bruke kassene til, men tror det blir til mitt resirkuleringshjørne på kjøkkenet, eller Grønnmo som min kjære kaller det.. Har funnet en hylle på Finn.no som vil være perfekt med disse kassene. Tror jeg skal lasere de litt gråhvite, men la dekoren synes.

Jeg er også usikker på hva jeg skal gjøre med krakkene, men tror de skal forbli sorte. Er Bengalakk løsningen? Kom gjerne med forslag. Det er selvfølgelig fristende å male de hvite, men jeg ønsker en kontrast.


Jeg begynner forresten også å nærme meg mitt 10 000-besøkende-jubileum. Tenker å lage min første giweaway. Det vil komme et innlegg om dette, og jeg lover en flott premie!

Ha en strålende dag!

Frk Ligaard